Alice In Wonderland var en fantastisk kino opplevelse. Det var merkelig å dra så tidlig som klokken 11 på kino. Ennå merkligere var det at vi var ca 8 stk i salen. Et par bloggere, filmvitenskapstudenter, jornalister og sist men ikke minst Birger Vestmo fra Filmpolitiet. Jeg sov i eksakt 6 timer i natt. Hodet mitt kjentes tungt og sliten i det rumpa mi touchet stolen. Jeg våknet brått fra dagdrømmingen min om søvn, seng og nyvasket sengetøy når filmen plutselig begynte. Og jeg kan garantere deg at filmen vekket meg så mye, at jeg først nå, flere timer etterpå er trøtt igjen. I wonderland skjer det alltid noe spennende, filmen er hele tiden actionfylt, og Tim Burton har fått dette til uten at det virker masende og unødvendig for seerne. Johnny Deep og Helena Bonham Carter som for øvrig spiller Mad Hatter og Red Queen gjør en fabelaktig jobb, slik jeg forventet. Men den mest overraskende opptredenen for meg var utrolig nok Anne Hathaway, hun er ikke bare utrolig vakker i filmen, men hun legger til en side av White Queen som både er morsom, uforventet og interessant. Mia Wasikowska som spiller Alice burde få en oskar for sitt vinnende vesen, hun er perfekt barnslig, men samtidig voksen på en og samme tid. Ikke nok med det er hun N.Y.D.E.L.I.G - gleder meg til å se mer fra henne fremover.
Sett fra mine øyne var dette en fantastisk bra film. Det er vanskelig å sette et terningkast på noe sånt. Jeg er verken filmanmelder, jornalist eller utdannet ved noen slags linje som tilsier at jeg bør kunne gjøre dette. Det jeg kan garantere er at jeg er en kresen person når det kommer til filmer, som regel anser jeg filmer i denne type sjangere som OK underholdning. Alice In Wonderland er så langt fra OK underholdning som den kommer - fantastisk underholdning er nok en mer passende måte å beskrive den på. Denne filmen må du se. Jeg gleder meg allerede til den er trygt plassert i hylla mi med resten av filmsammlingen jeg verdsetter så mye. Den fortjener å være der.
